London Calling - Part 2!

Den første hele dagen i storbyen var over for bøndene fra Grimstad, men heldigvis gjensto både fredagen og lørdagen, så det var fortsatt mange muligheter igjen til å praktisere Norwenglishen, sjekke ut rare og lugubre butikksmug eller dra på litt god gammeldags sightseeing. I følge turprogrammet skulle vi egentlig reise i flokk og lag til Shakespeare's Globe Theatre etter frokost, men det ble gjort noen endringer, som førte til at visitten til Shakespeare-kula ble utsatt noen timer, og disse timene fikk vi til egen disposisjon. En av gårsdagens musikalkompanjonger - Laffa - bestemte seg for å ta en tur til Denmark Street, noe som visstnok var litt av et nirvana for musikkentusiaster. Da jeg igjen møtte ham senere på dagen var han fornøyd med visitten i musikkgata, men likevel noe slukøret. Det var visst ikke like moro å teste de fete gitarene, når alle rundt en så ut til å være gitarbaserte krysninger av Mozart og Beethoven.

Særlig Martin ble imponert og fascinert over området i nærheten av teateret som vi hadde utforsket en smule kvelden i forveien - nemlig Covent Garden - og han talte glovarmt om dette til The Shopping Squad. Jentene lyttet oppmerksomt, ettersom de med letthet allerede hadde fortært Oxford Street, og dermed var skrubbsultne etter tips til nye butikkområder. Martins tordentale endte med at jeg, ham og Markus satte oss på t-banen sammen med jentegjengen med kurs mot Covent Garden for å sjekke ut det yrende folkelivet - samt lommebokas begrensninger.

Hanne Marte og Anne Margrethe på Covent Garden Market

Det viste seg imidlertid fort at vi gutta (muligens med unntak av Martin) ikke hadde kondisjon til å holde følge med the Shopaholics. Særlig Markus, med sin sedvanlige slappe stil, sleit med å henge med i svingene, og uttrykte flere ganger i løpet av turen sin forbauselse og irritasjon over tempoet med replikken: "Er det VM i kappgang eller? Sava ..."

Klassisk turist som jeg er, ble jeg fort rastløs av endeløs titting i butikker som faktisk også finnes i Norge, og foreslo for Markus og Martin å reise videre for å sjekke ut en av Londons mest berømte severdigheter - Trafalgar Square. Dette monumentet har blitt reist for å minnes Admiral Nelsons triumf over Napoleons hær ved slaget ved Trafalgar i 1805 - og en statue av Nelson selv troner øverst på den 56 meter høye hovedsøylen. Når vi kom fram delte vi oss i tre, hver etter sitt behov. Martin løp inn for en lynvisitt på National Gallery som ligger like ved monumentet, jeg gikk berskerk med kameraet utenfor og Markus saumfarte omgivelsene etter et egnet spisested. Da vi møttes igjen gikk vi såvidt bortover veien til Buckingham Palace, men som vanlig var det ikke VM i kappgang, så jeg fikk dessverre ikke sjekka ut the Queen's Crib på nært hold.

Martin og Markus foran Trafalgar Square

Jakten på et spisested gikk ikke helt veien for Markus, så vi besluttet å reise tilbake til Covent Garden for å møte jentene og oppdrive en god fôringsplass - noe som førte oss til det uoriginale, men akk så velsmakende Pizza Hut. Under maten ble vi fortalt om den utrolig-ekstatisk-super-fantastisk-fete limegrønne snowboardjakka Maria skulle kjøpe, som utvilsomt ville gjøre henne til en levende lyktestolpe på Hovden i påska. Shine on, Maria! I tillegg tilegnet jeg meg et stykke livsvisdom, nemlig at alt kan regnes som "kjempekupp", uansett pris - så lenge det er mye billigere enn i Norge. Man lærer så lenge man lever, gjør man ikke?

Martin som gliser, Rikke som spiser - og meg selv i det jeg får høre om Marias überkule snowboard-outfit

Etter maten begynte klokka så smått å nærme seg tre, som var klokkeslettet klassen skulle møte utenfor Shakespeare's Globe Theatre på, og jeg og Martin dro (på oppfordring fra Martin) i retning teateret for å rekke en kjapp titt innom dets nabo - Tate Modern Gallery. Jentene ble igjen for å kjøpe det sagnomsuste snowboardantrekket, og Markus hengte seg på i jakten på noen filler han kunne ta med seg hjem til Norge.

Når alle først hadde funnet veien til Shakespeare-teateret fikk vi i samla flokk et interessant innblikk i gamle Williams liv og levner, presentert av en svært hyggelig og omgjengelig guide. Men folk flest så ingen grunn til å dvele lenger enn nødvendig ved eldgammel fortellerkunst, og bestemte seg derfor rimelig fort for å dra videre til nye steder - eller i mitt tilfelle; tilbake til hotellet. Resten av dagen og kvelden gikk stort sett med til avslapning, restitusjon - og for noen en smule rehabilitering. Da kvelden kom, dro de fleste bort til en pub i nærområdet for å oppleve litt ekte engelsk uteliv, og her var alkoholinntaket hos reisefølget temmelig variert. I den ene enden hadde man den lille delegasjonen hvis inntak var totalt fraværende, mens man i den andre hadde en gruppe som utover kvelden hadde kost seg så mye at de endte opp som generelt fraværende.

Stor pubstemning for Maria og Rikke - med hver sin "pint" i hånda

Før eller siden fikk imidlertid folk flest stavret seg tilbake til hotellet og rapportert sin tilstedeværelse til våre personlige portierer - Arild og Nils, før de satte kursen for køya, etter nok en utmattende dag i britenes øyensten - London.